Livsstilsykdommer i USA – Et resultat av vestlig overdådighet?

USA, og spesielt Las Vegas, er mulighetenes land. Det er her drømmer blir oppfylt og formuer blir opptjent. Det finnes flust av casinoer og spilleautomater som spiller på menneskers trang til å bli rike raskt, og oppleve luksus og overdådighet. Det er en del av den vestlige kulturen å sette pris på penger og forsøke å bli rik. Det er nemlig slik at de fleste som reiser til Las Vegas for å spille på casino og spilleautomater har en drøm i bakhodet om å tjene seg opp en formue og starte et nytt liv. Denne fascinasjonen med overdådighet, luksus og penger har kanskje påvirket det vestlige samfunnet mer enn vi tør å innrømme. Bl.a. kan man begynne å se konsekvensene av denne livsstilen i de nye sykdommene som tar livet av befolkningen vår. Det er nemlig slik at overspising og vektproblemer har blitt en slags landeplage i de vestlige land i verden, og det er ikke vanskelig å se sammenhengen mellom samfunnet forøvrig og disse helseplagene. Vi ønsker overdådighet, vi ønsker rask mat, vi ønsker penger, vi ønsker tilfredsstillelse, og det raskt!

Gjennom menneskets historie har vi overvunnet flere sykdommer som hadde potensial til å ta knekken på oss, noen av de mest kjente er nok AIDS og influensa. De siste årene har det dog begynt og dukke opp et nytt globalt helseproblem som har potensialet til å undergrave våre samfunn totalt.

 Livsstil til besvær?

Det er nå livsstilssykdommer som er den største trusselen. Sykdommer knyttet til overvekt og livsstil, som f.eks. diabetes, hjertesykdommer, og kreft utgjør nå omtrent 60% av alle dødsfall i verden. Hvis denne epidemien ikke blir gjort noe med, kan dette tallet raskt vokse til over 75% før 2020. Man ser også at disse sykdommene i større grad har blitt en stor trussel i utviklingsland, hvor disse sykdommene utgjør omtrent 80% av alle dødsfallene. Altså, er det med andre ord de fattige landene som i størst grad må betale prisen for livsstilen vi i vesten viser i reklamefilmer og Hollywood-filmer. I tillegg til at disse sykdommene krever millioner av liv hvert år, resulterer disse sykdommene i milliarder av dollar i kostnader knyttet til helsesystemer, og samtidig koster det oss også milliarder av dollar i tap av økonomisk utvikling.

Denne nye epidemien innebærer ulike utfordringer enn hva vi er vant med, fordi de ofte er et resultat av langsiktige livsstilsvalg som bl.a. blir påvirket av miljøet man befinner seg. Det er mulig å minimere disse risikoene ved å fokusere på prevensjon av vanlige risikofaktorer som f.eks. tobakk, overvekt og overdrevent inntak av alkohol. Det er også viktig å holde seg i bevegelse, f. eks. ta med mobilcasinoet mens du går deg en tur, heller enn å sitte foran datamaskinen hele tiden.

Allikevel, fordi disse sykdommene allerede har spredd seg verden rundt er det nødvendig å ikke bare tenke prevensjon, men også utvikle behandling og symptomlindring av disse sykdommene. På tross av at amerikanske myndigheter har innført tiltak for å påvirke livsstilsvalgene til sine innbyggere i en positiv retning, regner man uansett med at kostnader knyttet til kardiovaskulære sykdommer vil tredobles i løpet av 2030, og at antallet mennesker med diabetes også vil tredobles i samme tidsrom.

FN og næringsliv på banen

Dette er bare noen av aspektene ved den komplekse situasjonen verden befinner seg i vedrørende livsstilssykdommer. FN har innkalt til et møte i år, noe som betyr at dette er det første internasjonale møte vedrørende en epidemi siden et møte vedrørende AIDS i 2001. I planleggingen av dette møtet har FN oppfordret næringslivet til å komme med råd og planer for hvordan man kan takle disse nye sykdommene.

Næringslivet kan hjelpe med å bekjempe disse sykdommene ved f.eks. å yte finansiell støtte til forskningsorganisasjoner som forsker på bekjempelse av livsstilssykdommer. Samtidig kan de også utøve politisk press mot politikere i håp om å gjøre behandlingsmuligheter tilgjengelige til flere pasienter, spesielt de med begrensede økonomiske midler. Samtidig kan man gi finansiell støtte til utdanningssystemer i utviklingsland, slik at både pasienter og leger vil få økt utdannelse innen livsstilssykdommer.